Pensjonsforliket – enighet om endringer 

Stortinget har vedtatt et pensjonsforlik som fører med seg flere endringer for din pensjon -tidligst fra 2026. Først må endringene vedtas i norsk lov og deretter vil kommuner og fylkeskommuner ta det inn i tariffavtalene. 

De som jobber i staten har en ordning som er bestemt av loven, mens du som jobber i kommune eller fylkeskommune har tjenestepensjonsordning som er tariff-avtalt. Det betyr at gjennom forhandlingene i lønnsoppgjøret vil det blir klart om pensjonsforlikets endringer blir innført i din pensjonsordning. Det kan tidligst skje i 2026.  

De viktigste endringene er at de som er født etter 1963 må jobbe lenger, rett og slett fordi vi lever lenger. Uførepensjonister får en bedre alderspensjon, og det blir en økning av minsteytelsene i folketrygden.  

Økt pensjonsalder  

Politikerne vil at pensjonsalderen skal øke i takt med at forventet levealder øker. Dette kalles levealdersjustering av pensjonen. I dag er normal pensjonsalder 67 år. Hvis forventet gjenstående levealder øker med ett år, vil normal pensjonsalder i folketrygden øke med åtte måneder. 

  • For de født i 1974 blir normal aldersgrense trolig 68 år. 
  • For de født i 1983 vil normal aldersgrense trolig bli 69 år. 
  • For de født i 1994 vil normal aldersgrense trolig bli 70 år. 

Økningen tilsvarer ca. 1 måned pr. årskull. Laveste alder for uttak av alderspensjon i folketrygden vil øke med denne takten. 

Sliterordning for de som ikke kan stå lenge i jobb 

Selv om levealderen i samfunnet øker, er det ikke slik at alle kan stå lenger i jobb. Det innføres en «sliterordning» i folketrygden for dem som ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. Det gjelder de i fysisk eller psykisk krevende yrker. Ordningen skal ivareta det sosiale aspektet av pensjonssystemet og sikre at de som ikke klarer å stå i jobb også har en økonomisk trygghet. Alle detaljene i sliterordningen er ikke klare. De skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet. Men det som er klart at for å få ytelser fra dagens sliterordning er det en forutsetning at en ikke har arbeidsinntekt ved siden av. Det vil ikke bli en godkjenningsordning for å få slitertillegget. Alle som går av tidlig, vil få. Årlig tillegg i pensjon på 0,25 G foreslås for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og trappes ned ved senere avgangsalder. 

Særaldersgrenser kan endres 

Plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense gjeninnføres ikke. Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess mellom partene i arbeidslivet. 

Alderspensjonen til uføre styrkes i Folketrygden 

De som jobber kan øke pensjonen sin ved å stå flere år i arbeid. Uføre uten arbeidsinntekt har ingen mulighet til å øke alderspensjonen sin ved å jobbe lenger. Det er derfor innført det som kalles skjermingstillegg for de uføre. Det skal gi uføre rett til økte ytelser fra alderspensjonen. I pensjonsforliket skal uføre skjermes for 2/3 av effekten av levealdersjusteringen. I tillegg skal ytelsene til uføre i folketrygden reguleres slik at det følger ytelsene til de som er yrkesaktive. Det vil også innføres en overgangsordning for personer født mellom 1954 og 1962.  

 Bedre regulering av minsteytelser  

Det kommer også nye regler for regulering av minsteytelsene fra NAV. Minsteytelsene skal justeres i tråd med lønnsveksten og på denne måten skal man sikre at minsteytelsene følger velstandsveksten i samfunnet.  

Pensjonssystemet skal evalueres omtrent hvert tiende år for å sikre at systemet både er sosialt og økonomisk bærekraftig over tid.   

— 

Pensjonsforliket, som ble vedtatt torsdag 29. februar, er støttet av syv partier i Stortinget (Regjeringen og de politiske partiene Høyre, SV, Venstre, MDG og KRF) 

For mer detaljert informasjon: se pensjonsforliket på https://www.stortinget.no/ 

Kilder: Pensjonskasseforeningen, NHO, Fri Fagbevegelse og SPK. 

Foto: Istock TomasSereda